S K I P E T

Jeg er et skip
som seiler i natten

Du ser ikke
hvor jeg treffer flate
hvor dypt jeg lodder
hvor tungt mitt lodd

Du ser ikke
hvor jeg seiler
hvor jeg er på vei

Du ser ikke stålet
som knivskarpt skiller
tonn av dråper frosset til is
som baner frem i masser som forener
kontinenter, folk, ulike vis

Du ser ikke
røyken
fra pipa
mitt utpust
fra fyren i min midte

Du ser ikke
bølgene
som slår mine sider
sakte tærer
stålet nakent

Du ser ikke
vinden
som stryker baugen
med salte dråper
forvitrer tauverk
ruster kjetting

Du ser ikke
ankeret
jeg rommer akter
for trygghet
for hvile
for frihet når kaster loss

Det du ser
er lysene

Lysende
i det fjerne

Lys som gir håp
om redning
om rom
om noe som er større
som tar imot
når mørkner
når stormer
med vester til alle
båter å sette ut
som plikter plukke opp
nøden, naken, forvirret, fortvilet

Du tror
det er jeg som er skipet
som huser lys og ly

Men
Hva
Om

Du er et skip
som seiler i natten

Som har kjetting
tauverk
stål og anker
fyr og lys
som har redningsvester til alle
båter å sette ut
som favner de som trenger
ly fra stormende bølger
en solstol på dekk i stille blikk

Hva om den som
ser skip seile
ser skip seile
for de seiler selv

Hva om den som
ser lys
i skip i det fjerne
er en skute hvis lys
finner veien selv

~FiloSofia~

(november 2022)