💤😴💤❌⛔⏰🚩🔜☕☕☕
Iblant kommer morgenen brått på…
Noen som kjenner seg igjen? Har opplevd lignende?
Eller er jeg DEN ENE UTVALGTE som har slike erfaringer i livet?
Det er forskjell på å ønske godt, ville vel, og kommandere!
Jeg vet alle disse utsagnene er godt ment, og for mange er de en del av dagligtale, og for noen nærmest en sjargong. Noen av «kommandoene» er mer moderne, kommet til i nyere tid, andre er «gode gamle».
Men hva er det vi egentlig uttrykker med disse imperativer?
Er det ikke hyggeligere å bli ønsket en god dag, enn å bli kommandert til å lage en?
Er det ikke hyggeligere å bli invitert inn i et rom hvor man kan være seg selv enn å bli kommandert til å være seg selv?
Er det ikke hyggeligere at noen innbyr til nytelse enn å bli kommandert til å nyte (all by myself)?
Er det ikke hyggeligere at noen gleder seg med meg enn å bli kommandert til gleding alene, selv om det jeg skal nyte, hygge meg med, skape, eventuelt foregår alene, eller med andre enn det mennesket som gir kommando? (dancing on my own)
Og dessuten; det å bruke kommandoer åpner for svaret:
Dét skal jeg!
Og, helt ærlig, dét synes jeg er relativt usjarmerende svar på gode ønsker…
For meg handler ikke dette om at jeg ikke forstår at det er godt ment, wishing well. Det handler om at jeg synes den språklige formen, drakten, disse «gode ønsker» får, og tradisjonelt har, i form av kommando/imperativ, fattiggjør, ja, fratar, noe som i utgangspunktet er veldig fint; nemlig lykkeønskninger og medfølelse, sin glans, kraft, dybde, varme – og mer gir en følelse av «svar skyldig» og forventninger å leve opp til!
Jeg synes Lykkeønskninger skal utstråle, og gi en følelse av å bli badet i, det Lyset og Hjertevarmen som ligger bak ønskene, ikke fyres løs som en «kommando»💗
Unntak, ifølge meg, er uttrykk som God Reise, God Tur, God natt, Bon appétit som underliggende formidler: jeg/vi ønsker deg/dere god reise, tur, natt, et godt måltid… Altså gode ønsker, ikke kommando…
Sov godt! Hmmm. Dét ligger i grenseland, eventuelt drømmeland💤💤💤
Alt Godt (døm selv!)
FiloSofia 🌱🌿🌳🍀
Ps. Jeg ønsker med dette bare å invitere til refleksjon rundt ord og uttrykk vi bruker, og åpne for ettertanke rundt hvordan det vi sier (kommanderer til!) kan virke i mottakeren💗💚💗
Min beste investering i koronatid? Fuglefrø. Ganske enkelt fuglefrø.
Med tiden, ja, les alder, har det sneket seg inn en hverdagssyssel som forsterket seg i kuldeperioden i januar: Å mate fuglene…
Jeg sitter her på kaffetrappa en morgen i mai og ser på resultatet av investeringen: Nedsmetten, Hakkespetten, Flaggspett, Aldri Mett, Dompap, Fru Papp, Svarthode, Knoll & Tott, Store Gul, Lille Gul, Kanarifugl, Nøtteskrike, Skjære, Svarttrost, Og Frue, Lille Vildens Sky, Rødstrupe, Kjøttmeis, Blåmeis, Svartmeis, Kona Til, Bokfink, Flyflink, Nøtteliten og Bambi…
(og ja, til tross for bristende kunnskap i artsbestemmelse er jeg klar over at ekorn og rådyr ikke hører til i kategorien fugl, men de kommer altså, de også…)
Jeg føler meg beæret. Her sitter jeg med kaffekopp, notatbok og penn, jeg slurper og skriver, jeg puster og beveger – og likevel; de blir – de har lært meg å kjenne, de vet jeg er materen, de vet jeg vil vel. Så de lar meg holde på, uten å fly sin vei, bare holde på med sitt.
Og ja, de holder meg under oppsyn, ikke ett sekund mister de meg av syne eller ut av oppmerksomhet. De vet nøyaktig hvor jeg er. Noen av de modigste små tullingene blir sittende på grenene når jeg kommer med påfyll. Jeg kaller dem Knoll og Tott. Svarte hoder, små kropper, mot som bjørner, jeg er takknemlig for tilliten.
I flere år hadde vi en venn. Svarttrosten. Han kom tilbake hvert år. Tam som et kopplam. Han vandret mellom oss og så etter godsaker i jorda. Hvert år, like tillitsfugl. Inntil et år han ikke kom. Trolig av naturlig årsak.
Jeg antar at det er en av hans sønner som har oppsøkt oss siden, men han har aldri fått samme tillit til oss som sin far. Det er altså for fuglen som for oss, tillit går ikke nødvendigvis i arv. Og enhver må gjøre sitt for å fortjene tillit. Tillit er et pågående arbeid i prosess. Men siden også fugler åpenbart og tydeligvis har forskjellige anlegg og personlighet, selv om der i samme familie, så kan det jo hende denne sønnen har tillit på avstand. Mulig er han en litt mer sjenert eller introvert type enn sin far, kanskje lærte han av sin mor at det er tryggest å holde seg i skogkanten og ikke spankulere i åpent landskap på en plen foran folk. Men jeg har tillit til det som står på bildet under her: Love never fails. Det går an å elske på avstand.
Det er altså slik at oppmerksomhetsvinduet mitt mot fugl gradvis har blitt større. Det startet nok med Svarttrosten. Og derfra har det i stillhet, varsomhet og nærmest umerkelig tatt av, med en intensivering i kuldeperioden i vinter.
Så ja; jeg vil utvilsomt si at den beste investeringen jeg har gjort i koronatid er å satse penger på fuglefrø…
Det har, kan jeg se nå, vært en investering både i mental og psykisk helse, i glede, i nærvær, i nye venner og i en ny «hobby» (og ja jeg skriver hobby i hermetegn fordi jeg innser at jeg trolig aldri i dette livet får meg en hobby, med mindre det å fordype seg i tankers krumspring, følelsers ville dans, de store sammenhenger og selve livets gåte, kan kalles eller anses som en hobby).
Og ja, det har gradvis sunket inn i meg, lagt seg som en erkjennelse et sted i dypet; denne fugleinteressen og måten den arter seg på, ER tegn på at «gammel dame» er i ferd med å ta form (med mindre man har vært fuglefantast og ornitolog fra barnsben av…):
Å stå med kaffekoppen i hånden, ved kjøkkenbenken, titte ut på fuglelivet, humre, småprate med meg selv og de vingekledde som vimser rundt i treet utenfor. Check. Check. Check
Og når jeg kan legge til at det er like før jeg skaffer en kikkert og gir den fast plass på kjøkkenbenken, og ikke minst en notatbok dedikert fuglene, for å notere hvem jeg har sett og når, på hvilke datoer, fra år til år… Megacheck. Gigacheck Så skjønner vi alle sammen: Gammel dame, her kommer jeg med stormskritt!
For jeg vil fortsette kose seg med noe som gjør at jeg blir full av fryd og fred, stille glede og humring, takknemlighet og forundring, uten å plutselig skulle bli «ekspert». For kommer jeg til å lære meg det offisielle navnet på dem alle? Nei, neppe. For uansett er det bare et etternavn, et fellesnavn – så derfor fortsetter jeg kalle dem Knoll og Tott, Kanarifuglen, Kona til og Lille Gul.
Så ja, om jeg foreløpig ikke har blitt en ladybird – jeg har ikke fått vinger og piper bare en sjelden gang (men ja, kvitring og sang har økt på, så jeg må kanskje se opp) så er jeg i ferd med å bli en birdlady (baglady har jeg vært (på nippet til å bli) i mange år, men det er en annen historie…)
Så jeg nøler ikke: Jeg foretrekker fuglefrø fremfor bitcoins hvis jeg skal investere! (selv om det siste kanskje hadde gjort at jeg kunne kjøpt enda flere fuglefrø!)
Alt Godt & God Frigjøring
FiloSofia
(eller hadde jeg kunnet, ville jeg kanskje valgt tittelen «Anonym gammel dame», men pytt, pytt, hvem bryr seg når lykken farer på stille vingeslag og dette er dagen for frigjøring)
Ps. Og lurer du på hvor det ble av Linerla? Dét gjør jeg også. Hun har i korte glimt vist seg her opp gjennom årene, men hun blir aldri, er bare såvidt innom og vipper på stjerten, så Linerle på tunet har vi ikke – men henne hilser vi når vi treffer henne der hun trives.
How you spend your days is how you live your life💜 Beware!
Allow your talents to show, to flow💫💫💫 whether it’s knitting, dancing, gardening, chopping woods or onion, being kind, being happy, writing, singing, playing the piano, running, programming, meditating, doing the yoga, creating poems, fixing cars, driving cars (really fast), walking (really slowly), reading, listening, seeing, observing, sailing, baking, painting artwork or walls, raising kids, raising dogs, skiing, teaching, making people laugh (or cry, but in a good way), climbing mountains, diving deep, or being a really good, nice, trustworthy person. Whatever is Your thing; let it shine through and let the world enjoy you being you💫💫💫
Iblant kommer det ord på en snor som ber meg skrive ned og dele; eller henge opp til tørk mellom to trær til allmenn beskuelse
ORD PÅ SNOR – EN BØNN
Jeg ber;
se meg som et barn
se meg som en som nettopp har begynt å øve
se meg som en som imponerer deg for hvert lille skritt jeg tar
se meg som en som gleder deg for hvert nye ord jeg sier, om enn støpt i egen form med helt egen uttale
se meg som en som er modig og fryktløs, helt uten prestasjonsangst kaster meg ut i prøving, uten å vite at det finnes noe som anses som «feiling», uten å ane at det, ifølge noen, finnes en «fasit»
Jeg ber;
se meg som ungdommen som famlende og sjarmerende, åpen og nysgjerrig, med stor iver og stort mot, forsøker finne min sti, min vei
se meg som den som eksperimenterer med likt og ulikt for så å kjenne hvor jeg passer inn, hva som er min gangart, hva som føles bra, hvor jeg finner min plass og føler meg hjemme
Jeg ber;
se meg som en gammel, klok kone, en vismann, one of the elders, en av dem du våger gå til med hele deg
se meg som en som kan favne levd liv og alle erfaringer, en som du føler kan romme deg og hele ditt liv, dine tindebestigninger, dine fall, dine rop om hjelp og ditt halleluja, dine feller, dine flekker, din forsoning, din fryd, din fred
se meg som en som kan favne og romme uten å dømme, sverte, tråkke deg ned i søla, latterliggjøre, heve pekefingre, stemple, sette i fengsel, i bås eller på pidestall
se meg som en som i ydmykhet og av erfaring vet at det er ingen grunn til det
Jeg ber;
La meg snuble, klare selv, be om hjelp, reise meg, halte eller spurte videre, uansett hvor i livet jeg befinner meg
La meg ikke være, henge igjen, ikke forlat meg, eller tenk eller snakk meg ned bare fordi min erfaring ikke passer inn i ditt bilde av hva som hører en viss alder eller fase til
La meg være i fred når fred er det jeg trenger
Jeg ber;
La meg som gammel tryne, ta feil, lære noe nytt, begynne på nytt, endog spire
La meg som ung være ung, gjøre erfaringer som bringer meg videre på nettopp min reise, ikke din
La meg som barn være klokere enn deg, selv om det pirker i verdensforståelsen din, rokker selvbildet ditt, fornærmer selvoppfatningen din
Jeg ber;
La oss et øyeblikk vurdere om det kanskje er en dypere sammenheng, en uutalt innsikt i livets gåte som gjør at vi ser det uutgrunnelige vise i en nyfødts blikk; det lekne, lekende, livfulle, nysgjerrige i en hundreårings øyne
For kanskje,
kanskje er det slik at alle årstider bor i oss alle til enhver tid
Så jeg ber;
La meg være dag om natten, mørke midt på dagen, høst om våren, vinter om sommeren, vår i vinteren og sommer, sommer, sommer
Min bønn er;
se meg som den jeg er, ikke den du tror jeg er, eller den du vil jeg skal være
***
Etter å ha skrevet teksten Ord på snor – en bønn kom jeg til å tenke på en erfaring jeg gjorde meg for noen år siden.
For noen år tilbake, ja, vi snakker etter fylte 45, åpnet det seg, takket være en venn (optimistisk sådan i denne sammenheng), en mulighet for å forsøke meg på noe jeg med alderen stadig oftere har drømt om; å lære meg spille piano.
Jeg satte i gang med iver og lyst og øvde og øvde og syntes det var utrolig gøy. Jeg «mistet tiden» da jeg holdt på og da jeg til slutt hadde lært meg spille et par melodier, begynte jeg fantasere (og ja, her passer kanskje uttrykket «i min villeste fantasi» inn) om at jeg kanskje kunne bidra på den årlige, høyt verdsatte julekonserten i den lokale kirken – der «hele bygda» møter opp for å komme i julestemning.
… og ja, jeg innrømmer det; det tok meg mer enn et par sekunder før jeg innså at det trolig kom til å fremstå som totalt lattervekkende eller i verste fall patetisk og pinlig at jeg, dame 45 pluss, riktignok med nybegynnerens entusiasme og lyst, alvor, seriøsitet og konsentrasjon, men også med den tilhørende nøling og forsinkelse i anslag og fumlende fremfinning på klaviaturet med stolthet og mestring av første klasse (typ lik en 6-årings), skulle håpe på oppriktig applaus og anerkjennelse for å humpe meg gjennom «Lille Petter Edderkopp» og «Nede på stasjonen»!
Nå tenker jeg bare: Konsertpianistinne blir jeg kanskje ikke, men uavhengig av alder og talent – vil du værra med så heng på: Toget går – Tut tut!
La oss ikke glemme barndommens intuitive innsikter, iboende kvaliteter, visdom og gnislende, sure erfaringer som førte til kloke konklusjoner i barnesinnet:
⛔Dropp å sleike/ta tunga på frosne metallgjerder
⛔Dropp å bite i plysjputer og sofaer med velourtrekk – det grøsser i hele kroppen (litt som lyden av isopor som gnisser mot hverandre)
✅Spis det beste først (for hvem vet når måltidet er over, hunden kommer jumpende og slafser noe i seg i det du vender ryggen til i ett sekund, eller andre familiemedlemmer finner det for godt å grabbe det som er ditt, fordi du har spart, eller du rett og slett ikke orker det beste fordi du har kjempet deg gjennom og spist deg mett på alt det ugode (eller la oss bare si det; det vonde))
✅Å vite når noen ljuger uansett hvor mye de nekter eller bortforklarer (magefølelsen vet)
✅Å bade etter mat en varm sommerdag er heeelt supert og uimotståelig🌊⛱️
✅Å se, gjenkjenne og verdsette ekte kjærlighet uten tvil, innvendinger og spørsmål uansett hvor den kommer fra; uavhengig av alder, kjønn, farge, art❤️🧡💛💚💙🤎🖤🤍🐕🐈🐎🦁🐖🐑🐇🐁🐺🦊🐒🦌🐔🐥🐦🕊️🦆🦢🦉🐢🐟🐛🐜🐝🐞🐌🕷️🌼🌷🌱🌲🌳🌴🌿🍀🍁🍂🍃
✅Alltid gå den gøyeste veien, selv om omvei, og uansett hvor lang tid det tar
✅Barbeint i gummistøvler funker helt fint, så lenge ingen maser om det, eller bryr seg (og ja, så lærer man seg av erfaring at ullsokker iblant gjør susen)
✅Å spise snø er godt. Punktum.
✅Å ikke drepe iver, entusiasme, tro med kjedelige, fornuftige innvendinger før eksperimentet er utført og konklusjonen viser seg helt av seg selv… (Å, ja, jeg kan ikke fly… Men jeg kan brekke ben…)
✅Å ta seg tid til å se på noen bytte en lyspære eller tømme søppel (så lenge det involverer store biler eller lift – eller bare bra folk som gjør en god jobb)
✅Å be om (hjelp til) det du trenger, feks lese en bok høyt for deg (evt bare skrike, gråte til du får det – når ble det feil, liksom?! – selv har jeg aldri turt det, heller ikke som barn, men jeg har sett det fungere for andre (barn og voksne))
✅Å forstå verdien i å samle på bruskorker, vinkorker, klinkekuler, glansbilder, servietter, viskelær, pinner, kongler, små plastfigurer, fin emballasje, dyr som må reddes (her kan nevnes: maur, humler, meitemarker, ikke-flyvedyktige fugler, haltende ekorn)
✅Att glömma allt för en stund – uten dårlig samvittighet
Har du noen innsikter fra barndommen som du kanskje la på hylla fordi en eller annen voksen (som sikkert mente vel, men dessverre (bevisst eller ved et uhell) «kom til å ljuge») prentet inn i deg at det ikke stemte, ikke var sant? Er det på tide å ta tilbake makta og leve ut innsikten?
Her må jeg bare si at det å ikke bite i veloursofaen eller sleike på isgjerder er noe jeg stort sett klarer holde meg borte fra, i alle fall hvis jeg ikke leker med vinkorksamlingen min! Men jeg vurderer sterkt å gjenoppta snøspising og å glemme alt for en stund!
Alt Godt! Lev vel!
FiloSofia
Høstferie? Regn? Hverdag?
Tid for å skape. Leke. La skaperen i deg slippe ut i høstluften🎨🍁🍂🍁
Barn, ungdom eller voksen, særs ung, ung eller litt mindre pur ung. Gi deg selv gleden av å kreere uten mål og mening, uten at det skal «bli noe» – og se hva som skjer med deg❤️🧡💛💚💙💜🤎🖤🤍
Dette kan gjøres sammen med noen; hele familien enten man er to eller ti, en venn, en nabo eller alene.
Min invitasjon/anbefaling er:
Sett på en lydbok eller musikk som får tankene til å fly, og la hendene jobbe fritt med sitt. Eller jobb i stillhet. Hva som enn appellerer mest til deg her og nå.
Og dropp flinkis, prestasjon, fargekomposisjon, korrekt og riktig, bare gjør det. Gå i flyt. Se hva som skjer. Se hva du finner. I deg selv. Og på arket.
Start med det du har, der du er. Gjør det du kan. Hva med å gi deg selv gleden av å bare teste? Se hva som skjer? 🎨🍁🧡🍂
Å doodle, drodle, leke med farger, klippe, lime er gull for så mangt, uansett humør/følelse. Jeg elsker det❤️🙏
#GOWITHTHEFLOW #FLOW #FLYT #WORKINPROGRESS #WORKOFART #ART #LETGO #FRIHET #PROSESS #JUSTFORFUN
WARNING/ADVARSEL: Du kan komme til å endre humør underveis; plutselig bli skikkelig glad, fylt av fred og glede, og iver – du får se om du tar sjansen! Du er herved advart😘
PS Hvis du blir inspirert og/eller setter i gang, gi meg gjerne et pip/vis/del gjerne med meg (her eller pm) 🥰🙏
#SKAPDEG #HØSTFERIE #HVERDAG #DRODLE #DOODLE #FARGELEK #BLYANT #PENSEL #PAPIR #SAKS #LIM #FARGESTIFTER #FARGEBLYANTER #AKVARELL #VANNMALING #AKRYL #MAKEITSIMPLE #JUSTDOIT #NOREASON #UTENGRUNN #BAREFORGØY #HVERDAGSKUNST #HAPPY #GLAD #GØY
Huskeegler for dager med mørke skyer, natt midt på dagen, ishagl og nordavind i juli:
1. Fyr i tide, så ikke blir dårlig stemning fordi frosten kommer og tar deg, og ikke heng deg opp i at islender, stillongs og ullsokker er rett antrekk eller at sofa trumfer solseng. Bok fungerer dog i symbiose med begge.
2. Levende lys letter sinnet, også i juli, blås i at solen titter frem et sekund nå og da, kjør på, det blir brått mørkt igjen!
3. Legg vekk all (selv)bebreidelse angående inntak av for mye kaffe, brownie, lakrissjokolade, ost, vin – det er en tid for alt (grønne dager egner seg best i solskinn)
4. Tillat deg å kjøre fylket rundt på let etter turområde med oppholdsvær nok til ikke å bli tatt av flom eller bombardert av hagl. Dog ikke etter vin, og helst før brownie… (heldige er vi som bor i Viken, store sjanser for å treffe på en solstråle ett eller annet sted innenfor 30-40 mils radius) Og funker det ikke; hopp i havet! Blir et minne for livet!
5. Lykke til og kryss fingre, armer, bein for plutselig sommer i morgen; ha for all del bikini, solkrem og solbriller klare/lett tilgjengelig.
God sommer til alle, Come rain, Come shine
Go gently on yourself
Whatever you did today,
Let it be enough
Whatever you didn’t do today,
Let it be
You did what was within your reach on this very day in space and time
You did your best
whether you believe it to be true or not
Be gentle
Be gentle with you,
with yourself, with your self
Don’t let your mind judge you
nor anyone else
Put your hands on your heart and know you are held with love
Always
Your Heart knows the truth
Love is
When the night comes, know this:
Your Heart will embrace
you, you, you
Whatever is
Done or not
Honest or not
Loving or not
So go gently on yourself
Honour your heart;
this Day was
this Moment is
Your Life
🌟❤️🌟
Alt Godt, en aften i april🌱
FiloSofia💜
FiloSofia 