Det var en gang et vi
Et felles rom av fortrolighet
Et trygt rom av tillit
Et sted for oss, vårt, deg, meg

Trodde jeg

Nå står vi på hver vår balkong
Roper over gaten
Ikke annet enn det som er for alle å høre

Vi vet ikke lenger
Hvordan den andres stue er møblert
Vi vet ikke noe om temperaturen i rommet
Hvem som er der
Hva roteskuffen er full av
Hva arkivskapene rommer
Om noen står i skammekroken
Eller er gått i kjelleren
Vi vet ikke hva som utfordrer balanse, symmetri
Om uorden som skaper harmoni
Om kaos som åpner blindsoner og slipper fri
Om det som skaper luft, mellomrom og glede
Om rommets hjerte står støtt alene
Eller er alene støtt

Vi roper over gaten
En kort stund av febril høflighet
Vi unngår miner, avsløring, dypdykk
Vi ønsker godt, smetter inn
Lukker døren med et sukk
Låser med et knepp

Bygningene sklir
Din vest
Min nord
Avstand blir til hav

Finnes det i oss?
Det som krysser hav og fjell?
Foreningen i det utilslørte?
Det som bygger broer mellom balkonger?
Som brenner beskt og bittert?
Som trygger utrygg og på vakt?
Som grunner hælen etter tå hev?
Som forener luftige tomrom med frie vingeslag?
Som skaper grener å sitte side om side med samme utsikt?
Som åpner for innsikt foran flammen?
Som ser og deler uten filter og forstillelse?
Øyne mot øyne
Skulder ved skulder
Hjerte til hjerte

Uten
Farvel

Stille vinking fra gardinløse vinduer
Til tomme balkonger i drift
En tam tro på (en) neste gang
Vi snur oss, skal bare, skal bare
Skal. Bare. Først.
Når vi vender tilbake
Vinker hånden til tomrom
Blikket festes på ute av syne, forbi, farvel

Vi vil helst tro vi ikke valgte
At Farvel tilfeldig valgte oss
I hjertet vet vi likevel
Farvel føres ikke av Tilfeldig

Farvel finner fart i fravær
I sluknet gnist
I mangel på mot
I brutt forbindelse
I usett
I usagt
I forbigått
I kneblet
Farvel drives av hjerter nektet en plass i seg selv

En dag et vi
En dag farvel
En tanke
Et streif
Et ubemerket forbi en skytett kveld

Balkonger på gli
Fri fri fri
Hjertet mitt, her kommer vi

***

Sofia Maria
2023